Wikipedia:Tinget

Arkiv Tidligere arkiv Arkiv fra før 2007 Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2015 Uke 1 2015 Uke 2 2015 Uke 3 2015 Uke 4 2015 Uke 5 2015 Uke 7 2015 Uke 8 2015 Uke 9 2015 Uke 10 2015

Tinget er vår felles talerstol. Her kan du diskutere forslag og tanker om Wikipedia med andre wikipedianere. Diskusjoner som har interesse for flere og handler om Wikipedia-prosjektet, hører hjemme her. Diskusjoner som ikke passer her kan bli flyttet til mer passende sider. Husk å signere innleggene dine ved å skrive ~~~~ på slutten!

Skriv nytt innlegg – Oppdater

Se også:   E-postlisten – Hjelp – Sletting av sider – Torget – Ambassade/Embassy – Commons:Tinget

Er du på rett sted?

Om du vil…	Gå til…
Få hjelp til noe på Wikipedia, eller delta i mer uformell/sosial prosjektrelatert prat	Wikipedia:Torget
Få hjelp til interwiki-lenker eller Wikidata	Wikidata:Wikidata:Diskusjon
Stille spørsmål om viten	Wikipedia:Orakelet
Kontakte Wikipedia	Wikipedia:Kontakt
Kontakte en bestemt bruker	Brukerens diskusjonsside
Diskutere en bestemt artikkel	Artikkelens diskusjonsside
Lese svar på vanlige spørsmål	Wikipedia:OSS
Lære hvordan man bruker Wikipedia	Hjelp:Portal
Rapportere tekniske feil	Helst direkte i Bugzilla
Foreslå en artikkel for sletting	Wikipedia:Sletting

VisualEditor News #1—2015

Since the last newsletter, the Editing Team has fixed many bugs and worked on VisualEditor's appearance, the coming Citoid reference service, and support for languages with complex input requirements. Status reports are posted on mediawiki.org. Upcoming plans are posted at the VisualEditor roadmap.

The Wikimedia Foundation has named its top priorities for this quarter (January to March). The first priority is making VisualEditor ready for deployment by default to all new users and logged-out users at the remaining large Wikipedias. You can help identify these requirements. There will be weekly triage meetings which will be open to volunteers beginning Wednesday, 11 February 2015 at 12:00 (noon) PST (20:00 UTC). Tell Vice President of Engineering Damon Sicore, Product Manager James Forrester and other team members which bugs and features are most important to you. The decisions made at these meetings will determine what work is necessary for this quarter's goal of making VisualEditor ready for deployment to new users. The presence of volunteers who enjoy contributing MediaWiki code is particularly appreciated. Information about how to join the meeting will be posted at mw:Talk:VisualEditor/Portal shortly before the meeting begins.

Due to some breaking changes in MobileFrontend and VisualEditor, VisualEditor was not working correctly on the mobile site for a couple of days in early January. The teams apologize for the problem.

Recent improvements

The new design for VisualEditor aligns with MediaWiki's Front-End Standards as led by the Design team. Several new versions of the OOjs UI library have also been released, and these also affect the appearance of VisualEditor and other MediaWiki software extensions. Most changes were minor, like changing the text size and the amount of white space in some windows. Buttons are consistently color-coded to indicate whether the action:

• starts a new task, like opening the Lagre side dialog: blue ,
• takes a constructive action, like inserting a citation: green ,
• might remove or lose your work, like removing a link: red , or
• is neutral, like opening a link in a new browser window: gray .

The TemplateData editor has been completely re-written to use a different design based on the same OOjs UI system as VisualEditor. (T67815, T73746.) This change fixed a couple of existing bugs and improved usability. (T73077, T73078.)

Search and replace in long documents is now faster. It does not highlight every occurrence if there are more than 100 on-screen at once.(T78234.)

Editors at the Hebrew and Russian Wikipedia requested the ability to use VisualEditor in the "Article Incubator" or drafts namespace. (T86688, T87027.) If your community would like VisualEditor enabled on another namespace on your wiki, then you can file a request in Phabricator. Please include a link to a community discussion about the requested change.

Looking ahead

The Editing team will soon add auto-fill features for citations. The Citoid service takes a URL or DOI for a reliable source, and returns a pre-filled, pre-formatted bibliographic citation. After creating it, you will be able to change or add information to the citation, in the same way that you edit any other pre-existing citation in VisualEditor. Support for ISBNs, PMIDs, and other identifiers is planned. Later, editors will be able to contribute to the Citoid service's definitions for each website, to improve precision and reduce the need for manual corrections.

We will need editors to help test the new design of the special character inserter, especially if you speak Welsh, Breton, or another language that uses diacritics or special characters extensively. The new version should be available for testing next week. Please contact User:Whatamidoing (WMF) if you would like to be notified when the new version is available. After the special character tool is completed, VisualEditor will be deployed to all users at Phase 5 Wikipedias. This will affect about 50 mid-size and smaller Wikipedias, including Afrikaans, Azerbaijani, Breton, Kyrgyz, Macedonian, Mongolian, Tatar, and Welsh. The date for this change has not been determined.

Let's work together

• Share your ideas and ask questions at mw:VisualEditor/Feedback.
• Please help complete translations of the user guide for users who speak your language.
• Join the weekly bug triage meetings beginning Wednesday, 11 February 2015 at 12:00 (noon) PST (20:00 UTC); information about how to join the meeting will be posted at mw:Talk:VisualEditor/Portal shortly before the meeting begins, and you can also contact James F. to learn more about this initiative.
• Talk to the Editing team during the office hours via IRC. The next session is on Thursday, 19 February 2015 at 19:00 UTC.
• Subscribe or unsubscribe at Meta. If you would like to help with translations of this newsletter, please subscribe to the Translators mailing list or contact us directly, so that we can notify you when the next issue is ready. Thank you!

— Elitre (WMF)

5. feb. 2015 kl. 19:30 (CET)

Forslag om hurtigsletting/blanke ark

Jeg kom over artikkel om Pasquale Paoli, la først inn et bilde, men fant så ut at artikkelen var så dårlig at jeg foreslo hurtigsletting så jeg kunne begynne en helt nye oversettelse av tilsvarende artikkel fra engelsk.

Merke for hurtigsletting har blitt fjernet, og jeg vil tro at det formelt sett var korrekt av bidragsyter Løken, noe jeg også nevner på artikkelens diskusjonsside.

Samtidig er dette en elendig artikkel, den er dels maskinoversatt og har stått slik i årevis. Med en total oversettelse av tilsvarende fra engelsk får vi en artikkel som gir en grei oversikt over en sentral person fra øya Korsikas histore.

Dette er heller ikke det eneste tilfelle vi har av slike korte og dårlige artikler som det har lite for seg å pusse på. Jeg foreslår derfor at det bør åpnes for at slike artikler hurtigslettes, alternativt legges til sletting om noen motsetter seg hurtigsletting. Et eksempel på ordlyd kan være:

Artiker som har stått lenge, er korte, dårlige og har stått slik lenge, kan merkes hurtigslettes om det er ønske om å starte med blanke ark for en total oversettelse fra en annen språkversjon og/eller nyskriving. Hurtigslettemerket skal stå en uke før sletting foretas og om en registrert bidragsyter motsetter seg hurtigsletting skal artikkelen gå til vanlig slettediskusjon.

Forslaget sikrer at det kan startes med blanke ark, samtidig ligger det inne en forsinkelse på en uke og det kan stoppes av hvem som helst av brukere (men ikke av IP-adresser). Utkastet til forslag synes jeg sikrer det sentrale, at interesserte som ønsker å oversette og/eller nyskrive kan gjøre det uten å måtte file på det grums som har ligget i årevis. Jeg har lest så mye korrektur på så mye elendig tekst at jeg synes det er på tide at vi tar noen grep så det er mulig å fjerne det dårligste på en ubyråkratisk måte. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. mar. 2015 kl. 21:18 (CET)

Nå har jeg jo erstattet siden med {{under arbeid}}, og hvis du ikke er fornøyd med det får du finne en annen artikkel å holde på med. Skjønner heller ikke hva som er poenget med denne tråden, da alle klarer å trykke vekk tekst uten å måtte slette artikkelen. Da blir det nyskriving og ikke korrektur... Finner heller ingen steder at dårlig språk er en hurtigslettingsgrunn, og det er heller ingen grunn til å innføre dette. Merker meg også at dette er andre gangen i år at Valdres blir nevnt på åpent forum. Har du noe personlig i mot han eller? --- Løken (diskusjon) 7. mar. 2015 kl. 21:27 (CET)

Slik jeg forstår det dreier dette seg først og fremst om å rydde artikkelhistorikk som ikke lengre er relevant. Hvorvidt vi egentlig trenger eller bør gjøre det, er jeg noe usikker på. Vi vil jo dessuten med tiden måtte forholde oss til stadig mer omfattende historikker i gamle artikler. Slik jeg ser det er det i alle fall ett tilfelle hvor sletting av gammel artikkel kan ha noe for seg. Det er der hvor en ny og bedre artikkel som fullt ut dekker den gamle er utarbeidet på en kladdside. Da kan det være kjekt å flytte denne inn i hovedrommet. Ved flytting fremfor innliming får man også med den historikken som er relevant for den nye teksten. Her må det være ok å slette for å flytte hvis det er ønske om det. Dersom den opprinnelige teksten er helt fjernet, er det strengt tatt ikke behov for å ha tidligere bidragsytere til en annen tekst i historikken, men om det tildels er snakk om en omskriving/gjenbruk av deler av gammel tekst, må historikken få ligge. Å legge opp til sletting før man kan vise til en ny, alternativ artikkel, er jeg litt bekymret for. Ellers er det jo alt idag fritt frem for å skrive en artikkel på nytt fra bunnen av uten hensyn til tidligere tekst, hvis det blir et bedre resultat. Mvh --Ooo86 (diskusjon) 7. mar. 2015 kl. 21:52 (CET)

Det samme gjelder forsåvidt ved import av artikler med hele historikken. Gjøres dette til en eksisterende side kan man få en omfattende og kanskje unødvendig fletting med historikk til en tekst som er helt fjernet. Men det er også en mer teknisk sak. Mvh --Ooo86 (diskusjon) 8. mar. 2015 kl. 09:03 (CET)

Der er en side med denne saken som jeg av og til støter på: En artikkel er slettet, men temaet sier meg at her gjerne bør komme en ny, og forhåpentligvis bedre sak. Hvis en er helt ny, kan advarselsteksten som ligger rundt redigeringsruta lett gi så mye «glomf-fornemmelser», at vi ikke får den artikkelen på lenge. Newbien trakk seg. Jeg er av og til fristet selv. Har noen noen tanker rundt dette? --Bjørn som tegner (diskusjon) 7. mar. 2015 kl. 22:11 (CET)

Til Løken: Jeg finner din fremgangsmåte i nevnte artikkel underlig, hva er hensikten med å fjerne all tekst? Det du har gjort er i praksis en hurtigsletting, uten å kalle det det. Som bidragsyter Ooo86 påpeker har det lite for seg å beholde historikken om teksten uansett fjernes i sin helhet. Det er også kjernen i mitt forslag, nevnte artikler er så dårlige/korte osv. at det har ingen hensikt å beholde det som en gang ble lagt inn. Ulf Larsen (diskusjon) 7. mar. 2015 kl. 22:22 (CET)

Slik at du kan begynne på nytt? Du ville jo ikke korrekturlese? Til saken: Poenget mitt er at historikk er viktig, uansett om det er skrevet en helt ny artikkel, eller bare litt av artikkelen på nytt, og jeg er sterkt i mot at man skal slette artikler for at man selv skal stå som artikkelopprettet. I akkurat denne artikkelen hadde det kanskje ikke hatt noe å si, i og med at bidragsyteren er blokkert. Men hva om det f.eks kommer en ny bidragsyter som våger seg til å skrive en artikkel, men blir hurtigslettet fordi noen har lyst å skrive en helt ny artikkel? Er det å ta vare på bidragsytere? Hvis en av mine artikler blir hurtigslettet for at noen skal skrive den på nytt hadde jeg reagert veldig sterkt, og om dette hadde skjedd når jeg var nyopprettet bruker hadde jeg antageligvis forlatt prosjektet før jeg i det hele tatt var kommet i gang. Vi må huske på at Wikipedia er et samarbeidsprosjekt. I en tråd over her er det spørsmål om hvordan vi kan få kvinner til å skrive på Wikipedia, men vi er først nødt å finne ut hvordan vi beholder nye brukere, og det er IKKE med å komme med flere krav som dette. --- Løken (diskusjon) 7. mar. 2015 kl. 22:34 (CET)

Til Løken: Jeg har brukt noen tusen timer på å korrekturlese andres artikler så jeg tror jeg vet litt om hva det vil si å ta vare på nye bidragsytere. Ja, vi må huske på at dette er et samarbeidsprosjekt, men ikke alle forholder seg til det. De kommer innom, dumper inn noe tekst og stikker. Da bør det noen år etterpå være mulig å si at her starter vi med blanke ark. Slik vårt regelverk er i dag er det ikke mulig, men jeg synes vi bør gjøre forsiktige endringer i regelverket så vi kan fjerne de verste eksemplene på dårlige artikler. Ulf Larsen (diskusjon) 7. mar. 2015 kl. 22:40 (CET)

Men hva er egentlig problemet med å erstatte en side med dårlig tekst med ny tekst? --- Løken (diskusjon) 7. mar. 2015 kl. 23:15 (CET)

Jeg har selv noen (få) ganger startet "med blanke ark" på en eksisterende artikkel, men har hver gang følt at jeg har tatt meg til rette på et vis (i tillegg til tanken "gidder jeg virkelig å gjøre denne møkkajobben her?"). De aller fleste gangene har jeg bare gitt blaffen og latt håpløse artikler bli stående - både fordi det ofte er utrolig arbeidskrevende å rette opp slike artikler sånn at de er korrekte og gir mening, men også fordi det alltid er en risiko for at det kan bli støy fra andre bidragsytere som vurderer artikkelen annerledes. Hvis jeg ikke misforstår Ulf fullstendig, gjetter jeg på at han (i likhet med meg) hadde foretrukket at det var en slags "konsensus" om at en slik artikkel burde få en ny start "med blanke ark". Slik det er nå, styrer de fleste unna, og elendige artikler får stå i fred uten at noen orker å begynne på restaureringsarbeidet. Jeg synes allikevel ikke at sletting/hurtigsletting er det mest hensiktsmessige. Hva om vedlikeholdsmalene for språkvask, kildeløs, uforståelig etc. hadde en klausul om at artiklene kunne skrives helt på nytt dersom det ikke var gjort betydelige forbedringer i løpet av et gitt tidsrom? Når tidsfristen var utløpt, kunne enhver legge inn helt ny tekst uten å bli beskyldt for å "ta seg til rette". Dette ville også gi nye bidragsytere en slags ryggdekning for å utføre store omskrivinger og rettelser. Hvis bidragsytere som driver og produserer uforståelige eller elendige "artikler" blir fornærmet og slutter å redigere, ser jeg ikke dét som noe tap - det betyr bare mindre opprydningsarbeid og frustrasjon for de bidragsyterne som er igjen. --- Aldebaran (diskusjon) 8. mar. 2015 kl. 01:58 (CET)

Jeg synes Aldebarans forslag er et helt greit alternativ og vi kan gjerne gå for det, dvs. en klausul om at vedlikeholdsmaler nevner at artikler kan bli skrevet helt på nytt om de ikke er vesentlig forbedret i løpet av en gitt periode. Ulf Larsen (diskusjon) 8. mar. 2015 kl. 06:17 (CET)

Dersom man kan skrive en artikkeltekst både språkmessig og kildemessig bedre enn hva som enn står der fra før, trenger man ikke spørre noen før man setter i gang. En ting som kan vurderes, er å erstatte seksjon for seksjon, heller enn å slette en artikkel. På den måten beholder man eksisterende fakta om emnet, fram til ny tekst foreligger. Om noen er villige til å påta seg å lage en forbedret artikkel om et emne, og forutsetningen er en total omrokkering av artikkelens oppbygning, er det selvsagt noe jeg er for, men generelt mener jeg at det er bedre å ha en kort og ufullstendig artikkel, enn en ikke-eksisterende artikkel. Grrahnbahr (diskusjon) 8. mar. 2015 kl. 09:53 (CET)

Slik jeg ser det er Grrahnbahrs formulering riktig. Dette tar vare på historikken og dette er viktig hvis det finnes noen del av teksten som tas videre i den nye artikkelen. Hvis du vil skrive en artikkel fra bunnen av, og forsvare sletting av den opprinnelige, så må alle deler nyskrives. Da har du ikke moralsk rett til å bruke copy-paste, og du har ikke lov om du likevel gjør det på mer enn en setning eller to selv om du gjør noe formatering. Noen sier du kan kopiere opp til tre setninger, noen sier fem, og noen sier et avsnitt. Jeg mener du tråkker over om du bruker copy-paste overhodet.

Jeg har skrevet et par script for å finne likhetstrekk i tekster, og det er overraskende hvor like tekster kan være selv om forfatterne insisterer på at tekstene er nyskrevet. Veldig ofte er det kun gjort en redigering av en eksisterende tekst, men det hender også at det er strukturer i språket som slår gjennom og gjør tekstene like. — Jeblad 8. mar. 2015 kl. 11:20 (CET)

(marg) Komm: Her var der mye på en gang. Noe av det jeg leser over her, synes for meg å dreie sog om territorialitet - og respekt for andres. Det er en uting, og bør ikke oppmuntres. Vi må også passe oss vel for å legge opp til slikt utover det som følger av at hver av oss får en overvåkningsliste slik at vi kan følge med på utviklingen. I prinsippet er der ingen forskjell på å rette småting og å omkalfatre totalt. Vi er på like «hellig grunn» okke som. Ingen skal likevel behøve å akseptere forbedringer som ikke er det.

Noen vil kanskje føle at det er et innbrudd i egne eller andres rettigheter at noen går inn og fikser dårlig syntaks og rydder i svake oversettelser m.m. Det har ikke noe med WPs virkelighet å gjøre. Bruksvilkårene er ganske klare, og en må heller bearbeide egne følelser med tanke på at dette er et prosjekt med mål om at artiklene på sikt skal bli best mulig. Hvem som gjør hva er i prinsippet uvesentlig. Forbedringer må ønskes velkomne.

Av hensyn til historikken kan en like gjerne lage en god artikkel som videreføring av noe som er tøv eller vandalisme uten å slette og nystarte først. Funksjonen «merk og slett tekst» er med i alle skriveprogrammer. Da slipper en å lete i sletteloggen etter oppslagsord som egner seg for nyskriving. De er der en del av - spesielt etter hurtigsletting av maskinoversatt stoff. Kanskje noe å lage en stubb av?

Jeg er enig i at blanke ark gjør ting lettere, men synes det er overflødig å totalslette, så lenge hver enkelt kan gjøre det manuelt på egen skjerm. Det gir vel blankt nok ark? --Bjørn som tegner (diskusjon) 8. mar. 2015 kl. 11:38 (CET)

Ja, det er da ingen som har nektet noen å skrive noe på nytt, det kan man gjøre på alle artikler uansett om de er gode eller dårlige. Ulfs forslag handler om å slette artikler med å bruke sletteknappen, og har enda ikke funnet et godt argument for det. Skjønner at det ikke alltid er artig å korrekturlese dårlig språk, men det er jo bare å slette teksten... --- Løken (diskusjon) 8. mar. 2015 kl. 13:46 (CET)

Under Innstillinger > Tilleggsfunksjoner er det mulig å velge «Vis ikoner foran lenker som går til anbefalte eller utmerkede artikler.» Hadde det på tilsvarende vis vært mulig å markere lenka til artikler merket med en eller annen alvorlig mangel med en avvikende farge eller et ikon? Kaitil (diskusjon) 8. mar. 2015 kl. 16:48 (CET)

Den tilleggsfunksjonen er laget slik at den kun fungerer på et begrenset antall artikler og som er slik at de endrer tilstand veldig sjelden. En del nettlesere liker overhodet ikke løsningen, de henger hvis funksjonen slås på. En tilsvarende løsning for noe som endres veldig ofte (aka vedlikeholdsmaler) må gjøres annerledes, og det er ikke helt trivielt å få det til uten at vi lager en heftig ekstralast for serverene. En nokså tung spørring etter hvor malene brukes må caches i nettleseren (muligens i LocalStorage) og matches opp mot lenker i artikkelen. — Jeblad 8. mar. 2015 kl. 17:08 (CET)

<-- Jeg merker maskinoversatte artikler prinsipielt for hurtigsletting. (Det er forresten et hs-kriterium på tyske WP.) Det har tre grunner: 1. Emnet er aldri så viktig at man må ha en artikkel om det (ellers ville vi allerede hatt en norskskrevet sak.) 2. Det er viktig å vise at denne WP-utgaven ikke er en søppledynge man bare kan dumpe maskinoversatt tekst i, for så å satse på at noen tar seg tid og bry med å rette den opp. Retter man opp slike saker, ansporer det bare til enda mer dumping. 3. Blir saken hverken slettet eller rettet, trekker det kvaliteten på norske WP ytterligere ned og bidrar i tillegg til å formidle inntrykket at vi faktisk godtar slike ubehjelpelige bidrag. Asav (diskusjon) 13. mar. 2015 kl. 21:06 (CET)

Artikkelnavn på personer som deler navn med andre

Vanligvis løser man flertydige artikkeltitler ved å ha et presiserende begrep i parentes, for eksempel «Jupiter (gud)», «Bor (grunnstoff)» osv. I utgangspunktet tenkte jeg dette også gjelder personer, f.eks. «Hermann Weber (historiker)». Men så ser jeg at enkelte artikler følger et annet format, som «Jan Groth (1946–2014)». En rask titt i Wikipedia:Flertydige titler avslører at vi ikke har noen spesielle retningslinjer, men det eksemplifiseres med «Alexander III (pave)». Burde vi ikke være konsekvente og alltid ha yrke/tittel i parentes? –Mathias-S 10. mar. 2015 kl. 16:38 (CET)

• Av og til er det like greit å være pragmatisk, og ikke alltid konsekvent. For meg synes det greit å bruke tittel hvis det synes viktigere enn når vedkommende levde. Og motsatt. Men hvis noen kan gi et godt argument for konsekvens, mer enn for konsekvensens egen skyld, så gjerne for meg. :-) Hebue (diskusjon) 10. mar. 2015 kl. 16:54 (CET)

Godt spørsmål, i bunnen enig med deg (Mathias-S), men hva gjør vi om 2 eller eventuelt flere personer bruker samme navn og er kjent fra det samme yrkesområde men har forskjellig fødselsår og dødsår. og eventuelt forskjellig fødselssted/oppvekststed/dødssted. Hvordan skille da ? som f.eks. 2 kinesiske dameskøyteløpere med samme navn men forskjellige f.år og f.sted/oppvekststed ? inkluderer vi også da yrke/tittel som jo blir lik og deretter legger til innenfor samme parentesform f.år eller f.sted, det er mulig de også har representert forskjellige klubber men sålangt er det ukjent for meg, og da blir det for meg vanskelig å skille på det kriteriet. Mvh Migrant (diskusjon) 10. mar. 2015 kl. 17:00 (CET)

Da synes jeg formen som brukes på «Jan Olsson (fotballspiller født 1944)» er en god løsning. Jeg tror flere vet at de har funnet riktig person ut fra tittel dersom det står fotballspiller i tittelen enn om det bare står 1944. Om jeg søker etter en gammel fotballspiller og ser «Jan Olsson (1944)», så vet jeg ikke om det er riktig person ut fra tittelen, eller om det er noen helt andre. Spesielt uklart blir det når det ikke er tydelig at tittelen referer til en person, for eksempel «Warrior (fribryter)». Her er det tydelig hvorfor formen «Warrior (1959)» er dårlig (det kunne vært en film, en bok, en sang...). Dermed synes jeg årstall alene bør unngås, og at den etablerte formen med et begrep i parentesen burde foretrekkes. –Mathias-S 10. mar. 2015 kl. 19:11 (CET)

Kommer inn ifra sidelinja og sier meg enig i yrkestitler i parentes. =) // Mvh Torfilm (diskusjon) 10. mar. 2015 kl. 19:30 (CET)

Høres fornuftig ut så lenge det kan antas at vedkommende lettere identifiseres på yrke/virke/posisjon enn på årstall.

Et lite spørsmål for å oppklare eventuelle misforståelser angående forslaget: Jeg går ut ifra at det ikke menes at absolutt alle biografier skal ha parentes - bare der det kan være fare for forveksling? --- Aldebaran (diskusjon) 10. mar. 2015 kl. 19:46 (CET)

Ja, dette er selvfølgelig bare for tilfeller der to eller flere personer har samme navn og det derfor må klargjøres på en eller annen måte. Gjelder vel rundt 1% av alle biografier (men de fleste bruker allerede yrke/tittel). –Mathias-S 10. mar. 2015 kl. 19:53 (CET)

For de fleste tilfellene vil nok yrke være bedre enn årstall, men jeg synes for eksempel denn pekersiden viser et hederlig unntak. - 4ing (diskusjon) 10. mar. 2015 kl. 22:12 (CET)

Jeg synes bare den pekersiden er et utmerket eksempel på hvor smart det ville være å bruke yrkestittel og ikke årstall. Ingen problem med noen av de oppføringene der. TorbjørnS (ʦ) 10. mar. 2015 kl. 22:33 (CET)

Enig med Hebue--Ezzex (diskusjon) 10. mar. 2015 kl. 22:22 (CET)

Å legge inn personer med fødsels og dødsår i parantes blir litt merkelig, når de fleste sikkert bruker et leksikon for å finne nettopp slike opplysninger. De færreste vet hvem det kan være snakk om ut fra bare slike opplysninger. Å bruke yrkestittel/det de er kjent som i parantesform er mye bedre, og eventuelt med fødeslsår hvis det er flere som har samme navn og yrkestittel. TorbjørnS (ʦ) 10. mar. 2015 kl. 22:32 (CET)

Enda en variant: Daniel Andersson (1977). Jeg har i flere år tenkt på å flytte den et eller annet sted, og gjorde det nesten også i forrige uke. Grrahnbahr (diskusjon) 10. mar. 2015 kl. 22:34 (CET)

For noen få år siden stusset jeg litt på denne flyttingen av artikkel for å få på plass en pekerside. Det var greit, men hva bestemmer når man skal bruke det mindre kjente mellomnavn/annet fornavn enn parentesform for yrke/tittel ? Derfor tenkte jeg at det kanskje burde vært med en omdirigering fra navnet uten mellomnavn men med parentesform for yrke/tittel. Det valgte jeg så langt og la være da den muligens ville ihvertfall midlertidig sperre for artikkelflytting til den formen. Mvh Migrant (diskusjon) 10. mar. 2015 kl. 23:02 (CET)

Formålet med parentesformen er ikke å forklare hva artikkelen inneholder, men å lage et unikt navn. Hvis en bruker yrkestittel så vil det fortsatt oppstå kollisjoner mellom artikkeltitler, og det vil skje nokså ofte. For å unngå dette så har vi brukt fødselsår og eventuelt dødsår. Dette gir langt bedre spredning av artikkeltitler og langt færre kollisjoner. I praksis har vi rundt en orden færre kollisjoner når vi bruker fødselsår og 3-4 ordner færre kollisjoner når vi tar med dødsår. Dette har vært diskutert flere ganger, og jeg vil anbefale at vi fortsatt bruker denne løsningen.

Hvis noen ønsker å få inn et felt for clarification (kalles description i Wikidata) så er det sikkert mulig, men det bør tas som en oppgave mot utviklerne. Ikke legg slikt i parentesformen av tittelen, det gjør bare at vi vi flytter kategorisering inn i tittelen, noe som er uheldig av en serie grunner. (Forestill deg en tittel «Carlos Santana (spansk-amerikansk jazz-gitarist)») — Jeblad 11. mar. 2015 kl. 17:41 (CET)

Hvis det ikke er andre musiker med andre navn som får vi nøye oss med å skrive musiker i parantes. Santana er vel dessuten såpass kjent at hans navn ville vel stå alene, mens andre ville normalt ha påheng.--Ezzex (diskusjon) 11. mar. 2015 kl. 18:17 (CET)

Inntil videre har jeg sloppet lett fra slikt - men: Rundt 1930-40 eksisterte trolig to kunstnere med tilnærmet samme navn i Tyskland. Minst en av dem ble med på listen over entartete kunstnere. Jeg har overlatt letingen etter data til tyskerne, og kan bare håpe at de ikke i tillegg er født samme året. (;--§D) Kanskje mere om det ved neste korsvei. Å bruke kunstner i parantes vil ikke gi noe skille okke som. --Bjørn som tegner (diskusjon) 11. mar. 2015 kl. 18:29 (CET)

Jeblad: Det er ikke riktig at det vanlige er fødselsår og dødsår i tittelen, det vanlige er et begrep i parentes. Dette er i tillegg en regel som gjelder alle typer artikler, ikke bare biografier. Det kan selvfølgelig oppstå kollisjoner med årstall på samme måte som det kan oppstå med begrep. For å ta eksempelet med Carlos Santana, er det altså to alternative former (uavhengig av om vi har en hovedartikkel under «Carlos Santana» eller ikke):

Begrep i parentes	Årstall i parentes
Carlos Santana (musiker)	Carlos Santana (1949)
Carlos Santana (fotballspiller)	Carlos Santana (1953)
Carlos Santana (baseball)	Carlos Santana (1986)

Jeg mener at begrep er best av to årsaker. For det første: Noen som søker etter Santana, og ser etter fotballspilleren, vet hvilken artikkel som er riktig hvis det står fotballspiller i parentes, men vil sannsynligvis ikke vite nøyaktig fødselsår. For det andre: Det er den vanlige formen på andre språk, viktigst engelsk Wikipedia (og faktisk også norsk). Hvis det da oppstår kollisjoner, kan man ha former som «Personnavn (skuespiller født 1980)». Da kan det også være konsekvent med andre typer artikler, for eksempel «Filmtittel (film fra 1980)», som gjør det mye enklere å finne fram til rett artikkel enn å bruke «Artikkelnavn (1980)». For eksempel finnes «Resident Evil (videospill fra 1996)», «Resident Evil (videospill fra 2002)», «Resident Evil (film fra 2002)». Med formatet «Resident Evil (2002)», hva handler artikkelen om? Hvis vi foretrekker begrep er vi både konsekvente innad i norsk WP og med f.eks. engelsk WP.

Og for å presisere: Jeg er enig med Hebue at det viktigste er å være pragmatisk, men jeg kan ikke se at noen artikkelnavn som er trukket fram i denne diskusjonen blir tydeligere ved å bruke årstall til fordel for begrep. Jeg mener ikke at resultatet av denne diskusjonsen bør være å flytte alle artiklene med årstall i parentes, men synes slike flyttinger er snodig, da det hadde vært enklere og tydeligere å bare bruke «Jan Grohl (vokalist)» og hadde vel kanskje gjort den flyttingen selv hvis det var enighet om at det var en bedre form. –Mathias-S 12. mar. 2015 kl. 18:10 (CET)

Helt enig i Mathias' innlegg. Haakon K (diskusjon) 13. mar. 2015 kl. 21:55 (CET)

Beklager, men det virker ikke helt som om vi diskuterer det samme. For det første er denne tråden om personer, ikke om videospill. For det andre er formålet med parentesformen å få unike oppføringer, ikke å forklare eller beskrive oppføringens innhold. En form ala «Personnavn (skuespiller født 1980)», slik som Mathias foreslår, gir sammenblanding av subjekt og kategorisering hvor kategoriseringen er en sær og uforutsigelig intern for Wikipedia. En slik sammenblanding er ikke noe problem hvis vi kun skal lage innhold for Wikipedia, men målet har aldri vært å kun produsere innhold for Wikipedia. Den klart beste formen er etter min mening personnavn og fødsels- og dødsår i parentes. — Jeblad 15. mar. 2015 kl. 22:07 (CET)

Hva er dette for en stråmann? Jeg bruker 180 ord på å beskrive hvordan jeg mener persontitler skal være, så 50 ord på å trekke en parallell til andre typer artikler med tilsvarende problematikk (der tvetydighet mellom film/spill brukes som eksempel), og så skriver du at innlegget mitt handlet om videospill? Var ikke tabellen med personnavn tydelig nok? Formålet med artikkeltitlene, med eller uten parenteser, er at det skal være lett å finne fram til rett oppføring, unike titler er subsidiært (ellers kunne vi like godt brukt numeriske ID-er). Forslaget mitt går ut på å være konsekvent både eksternt (med andre store Wikipedia-språk som engelsk) og internt (våre egne artikler bruker kategorisering eller presiserende begrep i parentesene). Dersom «Carlos Santana (fotballspiller)» er foretrukket over «Carlos Santana (1953)», følger det vel at «Daniel Andersson (fotballspiller født 1977)» er bedre enn «Daniel Andersson (1977)»? –Mathias-S 15. mar. 2015 kl. 23:20 (CET)

Hvis mitt innlegg er en «stråmann» så er det i tilfelle en kommentar på en allerede avgitt stråmann. Tror ikke jeg bruker mer tid på slik argumentasjon. Artiklene har forøvrig en numerisk id, og om vi gjør som avisene og eksponerer denne så blir alle URL-er unike uavhengig av titlenes innhold. Det løser ikke problemet med internlenker, og det løser ikke problemet med forutsigelig generering av URL-er. Heller ikke dine forslag skaper forutsigelige URL-er, de må gjennom manuell disambiguering. — Jeblad 17. mar. 2015 kl. 17:41 (CET)

Jeg forsøkte å ta opp dette på generelt grunnlag her. Forslaget var da at vi som standard bruker komplette navn (med omdirigering/pekerside fra kortvarianter). Argumentet er at etter hvert som wikipedia vokser blir tvetydighet (jeg tenker i første rekke på personer, men gjelder sikkert andre ting også som kommuner vs tettsted osv.) regelen snarere enn unntaket, og da er det kanskje like ryddig at alle har komplett navneform heller enn kortform. Blant de mest typiske eksemplene er russiske (og beslektede) patronymer, hvor tysk wikipedia for lengst har gått over til å bruke formen de:Jewgenija Sergejewna Rodina uavhengig av om de for øyeblikket har andre Jewgenija Rodina eller ikke. Samme prinsipp gjelder spanske navn, hvor enhver kombinasjon av Juan/Pedro/Carlos Rodriguez/Diaz/Perez osv. på sikt nødvendigvis vil generere tvetydighet, som man i 99% av tilfellene løser ved å også inkludere etternavn fra morssiden i artikkelnavnet. Etter dette systemet vil altså Jevgenija Sergejevna Rodina opprettes på fullt navn, med omdirigering fra Jevgenija Rodina så lenge vi kun har en artikkel, deretter blir denne pekerside. Så lenge omdirigeringer/pekersider er på plass, ser jeg ikke ulempene bortsett fra at man må endre på en vane. --Wikijens (diskusjon) 17. mar. 2015 kl. 13:15 (CET)

@Wikijens: Du mener vel at vi inkluderer «etternavn fra morssiden» bare i de tilfelle personen faktisk har det navnet, og ikke at vi skal tildele personer noe navn de ikke har (for Wikipedias skyld)? Hebue (diskusjon) 17. mar. 2015 kl. 13:31 (CET)

Ja, jeg mente dette kun i de tilfeller de har (spanjoler, portugisere, søramerikanere), og patronymikon kun for de språkene hvor dette er en naturlig del av personnavnet (for eksempel for russere, men ikke for grekere, hvor det gjerne oppgis i identitetspapirer, men ikke er en naturlig del av navnet). Jeg vil tro at det nettopp i språksamfunn med mye navnelikhet gjerne har utvilket seg måter å skille på, så man kan si "evolusjonen" har gjort deler av jobben for oss. Dette vil ikke løse på langt nær alt, men det vil løse ganske mye, tror jeg. --Wikijens (diskusjon) 17. mar. 2015 kl. 14:28 (CET)

Fra eksemplene i diskusjonen ovenfor kunne kanskje Jan Groth (1946–2014) flyttes til Jan Leonard Groth (med henvisning fra Jan Groth); Jan Olsson (fotballspiller født 1944) til Jan Viktor Olsson (med omdirigering eller pekerside på Jan Olsson); Daniel Andersson (1972) til Daniel Lennart Andersson; Daniel Andersson (1977) til Daniel Jerry Andersson (Daniel Andersson forblir pekerside). Når det gjelder Alexander III (pave) kunne man som standard flytte til formen Pave Alexander III, også når det ikke er noen tvetydighet (Pave Benedikt XVI), slik det gjøres på engelsk og dansk.--Wikijens (diskusjon) 17. mar. 2015 kl. 15:46 (CET)

PS. Hvis det ikke kom klart frem: For pavene vil det da gjelde at den tvetydige Alexander III er en pekerside som nå, mens den entydige Benedikt XVI er en direkte omdirigering. --Wikijens (diskusjon) 17. mar. 2015 kl. 15:53 (CET)

Jeg er redd vi gjør ting vanskeligere for leserne hvis man ikke skal bruke det mest etablerte navnet. Når personer har et mellomnavn som brukes lite (som tilfellet med Daniel Lennart Andersson) er jeg redd det bare vil bli forvirrende at vedkommende er oppført under et navn som svært sjeldent blir brukt. Jeg kjenner ikke til tysk Wikipedia sine regler, men et søk på den engelske stavemåten Evgeniya Sergeyevna Rodina (150 resultater) vs Evgeniya Rodina (206 000 resultater) gir vel en god indikasjon på hva som er vanligste formen. Med det sagt, vil jeg si meg enig med Hebues første innlegg om at vi bør være pragmatiske, og jeg er enig i at Pave Alexander III er like greit som Alexander III (pave). Dette er uansett ikke et problem som er begrenset til personer, men samme problem oppstår med stedsnavn, titler på film/bøker/sanger osv, og jeg mener på generelt grunnlag det fungerer like greit å bruke parentesform for personer som andre typer oppføringer. –Mathias-S 17. mar. 2015 kl. 16:55 (CET)

Google oppgir estimater for antall treff hvis en ikke fremtvinger en opptelling av resultater. I dette tilfellet er de faktiske resultatene 32 sider med «Evgeniya Sergeyevna Rodina» og 240 sider med «Evgeniya Rodina».

Jeg vil tro det er bedre å bruke fullt personnavn på oppføringen, slik Wikijens skisserer. Det vesentlige er å løse 99% av tilfellene, ikke de små merkverdighetene som ikke helt passer inn. — Jeblad 17. mar. 2015 kl. 17:59 (CET)

Til Mathias-S: I tilfellet Daniel Andersson var det jo vanskelig å få til et artikkelnavn som var tydelig uansett (både DA (1972) og DA (1977) var fotballspillere og fødselsårene forholdsvis tett). Poenget er at internlenkingen fører deg til riktig artikkel når du klikker deg videre fra en annen artikkel, eventuelt havner du ved et søk på pekersiden, og der er det ubegrenset med plass til å presisere så mye det trengs for at lesere skal finne riktig artikkel ("svensk fotballmålvakt, som spilte for ... og deltok i ... osv.". At artikkelnavnet er "Daniel Lennart Anderson" synes jeg ikke er forvirrende, når man først har vent seg til at det brukes komplette navn. I selve artikkelteksten og i infoboks vil det fremgå hva som er vanligste navneform. Igjen for å bruke tysk som eksempel, jeg blir overhodet ikke forvirret av at artikkelnavnet er de:Wladimir Wladimirowitsch Putin, jeg bare registrerer at det er sånn de gjør det og leser videre :-) Mvh. Wikijens (diskusjon) 18. mar. 2015 kl. 10:36 (CET)

SUL finalization update

Hi all,apologies for writing in English, please read this page for important information and an update involving SUL finalization, scheduled to take place in one month. Thanks. Keegan (WMF) (talk) 13. mar. 2015 kl. 20:45 (CET)

Notis om kandidatartikkel: Generator

Artikkelen Generator er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Generator.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. mar. 2015 kl. 11:57 (CET)
Dette er en notis for å informere om diskusjoner og prosesser andre steder på Wikipedia, ikke et diskusjonsinnlegg i seg selv.

Fjerning av innlegg på artikkeldiskusjonssider

Flyttet til Administratorenes oppslagstavle. Grrahnbahr (diskusjon) 16. mar. 2015 kl. 14:24 (CET)