Ohio

Ohio er en av USAs delstater. Den er den trettifjerde største og dekker et areal på 106 096 km². Den hadde i følge folketellingen i 2005 omkring 11 464 042 innbyggere, og ble en stat i 1803. Hovedstaden er Columbus, mens andre byer er Cleveland, Toledo og Cincinnati.

Innhold

1 Geografi
2 Økonomi
3 Historie
4 Politikk
5 Kjente personer

Geografi[rediger | rediger kilde]

Ohio er regnet som den østeligste av midtveststatene. Staten grenser til Michigan og Eriesjøen i nord, Pennsylvania i øst, Vest-Virginia og Kentucky i sør, og Indiana i vest. Nordvestre Ohio er et forholdsvis flatt område, mens det er mer kupert i sørøst.

Staten har 88 fylker (counties på amerikansk).

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Ohio er regnet som en tradisjonell industristat. Det er mye stålproduksjon, samt maskineri-, kjemikalie-, og næringsmiddelproduksjon. Nedgang i produksjonen i tungindustrien har gjort at deler av Ohio, rundt byer som Cleveland i nord, regnes som en del av «rustbeltet», og de områdene har hatt en nedgang i befolkningen etterhvert som folk har flyttet sørover eller vestover.

Mye av Ohio er fruktbart, og jordbruket spiller også en rolle. Her er produksjonen variert og Ohio har storfe, fjærkre, svin, korn, soya og tomatproduksjon.

Ohio har en del svære universitetssystem. Det er 13 statsuniversitet, deriblant er Ohio State University det 3. største universitet i USA.

Økonomiske nøkkeltall	verdi	År. kilde
BNP	461,3 mrd US$	2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet	5,5%	2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige	12,2%	2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb	33.338 US$	2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Historie[rediger | rediger kilde]

Som det meste av det som i dag er USA, var Ohio først befolket av indianere. Iroquois-stammen førte krig mot flere andre grupper og vant Ohio-området som sine jaktmarker. Franskmennene begynte å sette opp handelsruter gjennom Ohio på 1700-tallet, men ga slipp på området etter krig mot britene i 1763.

Opprinnelig var Ohio en del av nordvestterritoriet, som etter hvert ble delt opp i stater tidlig på 1800-tallet. Staten ble sluppet inn i unionen 19. februar 1803 som den 17. staten.

Politikk[rediger | rediger kilde]

På føderalt plan representeres Ohio av 2 senatorer og 18 representanter. Den statlige lovgivende forsamling består av et senat med 33 medlemmer, og et hus med 99 medlemmer.

I delstatspolitikken har Ohio siden tidlig på 90-tallet vært kontrollert av republikanerne. Demokratene erobret imidlertid guvernørembetet ved valget i 2006. Republikanerne har fortsatt flertall i begge kamrene i delstatsforsamlingen; i senatet er styrkeforholdet 21-12, i huset 53-46.

På føderalt nivå er Ohio regnet som en vippestat, men republikanere ligger noe foran her også. Demokratene og republikanerne har en senator hver, mens 11 av de 18 plassene i representantenes hus besittes av republikanere. Demokratene har støtte i nordlige deler av Ohio, mens republikanerne står sterkest i sør.