California

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Kalifornia» omdirigeres hit. For filmen fra 1993, se Kalifornia (film).
For den brasilianske kommunen, se Califórnia.

Koordinater: 36°52′N 119°58′V

California
Flagg Våpen
Basisdata
Hovedstad: Sacramento
Største by: Los Angeles
Guvernør: Jerry Brown
Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:
423 969,58 km²
403 932,84 km²
20 036,74 km²
Befolkning:
- Tetthet:		 3&507&37253956&37 253 956 (2010)
87,87 innb./km²
Innlemmet: nr: 31
år: 1872
Forkortelse: CA
Tidssone: UTC -8/-7
Kart over California
Kart over California
California på Commons

Staten California (engelsk State of California) er en amerikansk delstat på Vestkysten i Amerikas forente stater. Det er delstaten med høyest innbyggertall, og er hjem til mer enn en av åtte amerikanere (38 millioner i 2013). California er den tredje største staten etter areal, kun mindre enn Texas og Alaska. California grenser til Oregon i nord, Nevada i øst, Arizona i sør-øst, og Mexico i sør. Hovedstaden i California er Sacramento, og Los Angeles er delstatens største by og USAs nest største by. Andre store byer er for eksempel San Diego, San Francisco, Long Beach og San Jose. Dersom California var et selvstendig land, ville det hatt den 8. største økonomien i verden [1]. 

California har vært bebodd i mer enn 10 000 år og var bosatt av mer enn 300 000 i førkolumbisk tid [2]. En tredjedel av alle USAs indianere bodde på ett tidspunkt i det som idag er staten California.

Europeere besøkte staten for første gang på 1600-tallet og den ble kolonisert av Spania, som kalte området Alta California i det større territoriet Ny-Spania. Da Mexico fikk selvstendighet fra Spania i 1821 fulgte Alta California med, og senere som et resultat av Den meksikansk-amerikanske krigen, innlemmet som USAs 31. delstat den 9. september i 1850. Det var Gullrushet i California som først og fremst førte til en enorm tilstrømning av innvandrere fra hele verden i det 19.- og 20. århundre. 

Californias varierende geografi inkluderer for eksempel strender langs sør-kysten, Sierra Nevada-fjellene i øst, Redwood-skogene i nord-vest, Yosemite Valley, Kanaløyene og både Mojave- og Sonoraørkenen i sør-øst. I midten av staten ligger Central Valley, en relativt flat 58 000 km² dalsenkning som produserer mer enn halvparten av all frukt produsert i USA [3].

California har både det laveste- og høyeste punktet i Det kontinentale USA: Mount Whitney og Death Valley, og har den 3. lengste kystlinjen i USA (mindre enn Florida og Alaska). Jordskjelv er vanlige, ettersom den nære beliggenheten til ildringen i Stillehavet. I gjennomsnitt forekommer mer enn 37 000 jordskjelv i California hvert år [4].

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Begrepet California ble opprinnelig brukt om en mye større region som også inkluderte Californiahalvøya, Nevada og Utah.

Delstaten har flere kallenavn, deriblant Golden State (offisielt [5]), El Dorado State og Eureka State. Noen kjente forkortelser er CA (offisiell), Cal, Cali og Calif.

Historie[rediger | rediger kilde]

Føreuropeisk tid

[rediger | rediger kilde]

Tusen år gamle piktogrammer laget av chumash-indianerne i Chumash Painted Cave State Historic Park.

Bevis for liv i California er datert til ca 17 000 f.Kr., og California var det mest kulturelt- og språklig varierende stedet i det førkolumbiske USA. På et tidspunkt bodde mer enn 70 ulike indianerstammer i det som nå er California; mer enn 300 000 i antall, ca en tredjedel av alle indianere i det som nå er USA[6]. Da europeerne oppdaget California, snakket indianerne her mer enn 300 dialekter av ca hundre ulike språk. Chumash, pomo og tongva er eksempler på indianergrupper som kun fantes i California. De første europeerne som kom til California var spanjoler ledet av kaptein Juan Rodríguez Cabrillo i 1542. 37 år etter kom den neste europeeren til California, engelskmannen Francis Drake utforsket og la engelsk krav på New Albion i 1579. Spanjolen Sebastián Vizcaíno utforsket og la krav på California i 1602, og delstaten ble en del av det større spanske territoriet Ny-Spania. 

Under Portolá-ekspedisjonen i 1769-70 opprettet spanske misjonærer 21 misjoner langs kysten av Alta California. Den første ble opprettet i San Diego, og senere ble flere militærfort og småbyer (pueblos) satt opp av spanjolene. To av disse pueblos ble til dagens Los Angeles og San Jose. 



Det 19. århundre

[rediger | rediger kilde]

"Bjørneflagget", Californiarepublikkens offisielle flagg og forgjengeren til dagens flagg.
I perioden 1850-1860 brukte California 1.5 millioner dollar på å beskytte de hvite tilflytterne fra indianere [7].

Under Mexicos uavhengighetskrig i 1821 fikk Mexico (og California) selvstendighet fra Spania; for de neste 25 årene var Alta California en mer eller mindre ubetydelig provins i det nordlige Mexico. Jordbruk og storfeproduksjon var de viktigste næringsveiene i det meksikanske California. På begynnelsen av 1820-tallet dukket også mange amerikanere opp i Nord-California, for det meste jegere. På samme tid utforsket også Det russiske keiserdømmet Californiakysten og opprettet en russisk handelsbygd i Fort Ross i Nord-California. Mellom 1831 og 1846 opplevde California mange alvorlige opprør imot Mexico. Disse endte da California erklærte selvstendighet; den 14. juni 1846 ble Californiarepublikken opprettet. Republikkens første og eneste president var pioneren William B. Ide (1796-1852) som var fra New England [8]. Californiarepublikken levde ikke lenge; samme året de erklærte selvstendighet fra Mexico brøt også ut Den meksikansk-amerikanske krigen. 7. juli 1846 seilte John D. Sloat fra De forente staters marine inn i Monterey og annekterte California for USA. Etter mindre enn en måned kapitulerte Californiarepublikken, og den 9. september 1850 ble California innlemmet som USAs 31. delstat. 

I 1848 var innbyggertallet i California på ca 110 000: ca 100 000 indianere og 10 000 tilflyttere.

Ved Gullrushet i California i 1848 opplevde California en enorm innvandringsvekst, og tilflyttere fra hele USA, Europa og fra Kina strømmet til California. Etter bare to år hadde mer enn 300 000 nye tilflyttere kommet [9]. San Franciscos innbyggertall gikk fra 500 mennesker i 1847 til mer enn 150 000 i 1870 [10]. Det regnes med at antallet indianere sank fra 300 000 i 1770 til 100 000 mindre enn hundre år etterpå, som en følge av nye sykdommer fra Eurasia[11]. Til tross for at California ble innlemmet som en fristat i USA der slaveri var forbudt, ble indianerne brukt som slaver lenge etter California ble innlemmet i USA [12]. Det var også mange massakre på urfolk i California; Yontoketmassakren og Bloody Island-massakren er to eksempler. Flere forskere og menneskerettighetsaktivister har referert til disse handlingene og flere andre som folkedrap på indianere av amerikanske myndigheter [13]. 



Hovedstaden i California under spansk- og meksikansk kontroll var i Monterey [14]. Den siste meksikanske guvernøren av Alta California, Pio Pico, flyttet derimot til Los Angeles i 1845. I 1849 ble den første konstitusjonelle konvensjonen arrangert i Monterey. Etter Monterey fant de politisk forsamlingene sted i San Jose 1850-51, Vallejo 1852-53 og i Benicia i Solano County 1853-54. Siden 1854 til idag har hovedstaden vært lokalisert i Sacramento, med unntak av en periode med flom i Sacramento i 1861, da San Francisco fungerte som delstatshovedstad. 

Opprinnelig var det dårlig forbindelse mellom California og resten av Det kontinentale USA. Dette endret seg derimot etter fullføringen av Den transamerikanske jernbanen i 1869, som gikk igjennom Donner Pass i de utilgjengelige Sierra Nevada-fjellene. Hundretusener av nye tilflyttere kom via den nye jernbanen fra Midtvesten og Øst-kysten. På slutten av 1800-tallet ble grunnlaget lagt for storproduksjon av alt fra bomull, nøtter, frukt, hvete og grønnsaker i California; jordbruk dukket etterhvert opp over hele staten, og det tok ikke lang tid før California produserte for eksempel det meste av USAs appelsiner, sitroner og vin. 



Det 20. århundre[rediger | rediger kilde]



Både Route 66 og Lincoln Highway ble fullført tidlig på 1900-tallet og bidro til ytterligere befolkningsvekst i California. I perioden 1900 til 1965, vokste innbyggertallet fra under 1 million i år 1900 til den mest befolkningsrike delstaten i USA på 1960-tallet. Jordskjelvet i San Francisco 1906 var et av verdens største og det dødeligste i amerikansk historie [15]. På 1920-tallet ble Hollywood verdens underholdningssentrum og tiltrakk seg filmskapere fra hele verden på grunn av det milde middelhavsklimaet, det brede utvalget av landskap og billige landområder. Nærmere slutten på 1900-tallet utviklet Silicon Valley seg til å bli et høyteknologisk knutepunkt [16]. Som følge av høyteknologien i Silicon Valley, filmindustrien i Hollywood og musikkindustrien i Los Angeles - har California utviklet seg til å bli et verdenssentrum for musikk, film, ny teknologi og romfart.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Kart over befolkningstettheten i California.

Ifølge Bureau of the Census i 2012 er innbyggertallet i California 38,041,430. Dette er en 2.1 % vekst siden 2010 [17]. California er dermed delstaten i USA med desidert høyest innbyggertall. Los Angeles County er også fylket i USA med høyest innbyggertall; Los Angeles er USAs nest største by og har flere innbyggere enn 42 av delstatene i USA [18] [19]. Delstaten er hjem til 8 av de 50 største byene i USA: Los Angeles (2.), San Diego (8.), San Jose (10.), San Francisco (13.), Fresno (34.), Sacramento (35.), Long Beach (36.), og Oakland (47.). Antall indianere i California har gått fra 150 000 i 1850 til nærmere 15 000 i år 1900 [20][21]. I 2010 hadde California nærmere 363 000 indianere bosatt i delstaten, noe som er mer enn noen annen amerikansk delstat. Mange indianere ble offer for Dust Bowl på 1930-tallet og mange av dem valgte å flykte til California. Delstaten har derfor store antall indianere som ikke opprinnelig bodde i det som idag er California, deriblant cherokee-, choctaw-, apache-, hopi-, navajo- og puebloindianere. Urfolk i California inkluderer for eksempel chumash, mohave, shoshone, comanche, paiute og cahuilla. 


Innvandring

[rediger | rediger kilde]

I 2011 fikk California 277 304 nye innvandrere fra utlandet: 57 % av disse kom fra asiatiske land og 22 % fra latinamerikanske land [22]. Nesten halvparten av innbyggerne i Sør-California (44,9 % i 2010 [23]) er av meksikansk opprinnelse. Prosentandelen ulovlige innvandrere var 7.3 % av statens befolkning i 2012, mer enn 2.6 millioner mennesker [24]. Ulovlige innvandrere utgjør for eksempel mer enn 10 % av innbyggerne i Los Angeles. Antall ulovlig innvandrere arrestert på grensen gikk fra 1.1 millioner i 2005 til 367 000 i 2012 [25]. 



Etnisitet
[rediger | rediger kilde]

Kart over Los Angeles fylke som viser prosentdelen av befolkningen som identifiserer seg som meksikanske av herkomst eller opprinnelse.

California har det største antallet hvite amerikanere i USA, mer enn 22,2 millioner mennesker. Dette til tross for at hvite bare utgjør 40 % av innbyggertallet i delstaten. California har 5. mest afroamerikanere i USA og California har én tredjedel av USAs 13 millioner amerikanere av asiatisk opprinnelse. California har også mer indianere enn noen annen amerikansk delstat med mer enn 300 000 indianere i 2013. California har den høyeste andelen minoriteter i USA med mer enn 60 % av delstatens befolkning. Latinamerikanere utgjorde 32 % av statens befolkning i år 2000; denne prosentandelen hadde vokst til 38 % i 2011 [26]. I 2011 var 75 % av nyfødte minoriteter, helst latinamerikanere og asiater [27]. 


Språk[rediger | rediger kilde]

Misión de San Diego de Alcalái i San Diego var den første katolske kirken i California. Den ble grunnlagt i 1769.

Engelsk er det offisielle språket i California. I 2010 hadde 57 % engelsk som førstespråk, 28 % hadde spansk, 3 % kinesisk, 2 % tagalog og 1 % koreansk. Mer enn 0,5 % hadde armensk som førstespråk og 0,6 % hadde persisk. Nesten 43 % av befolkningen mestrer minst ett annet språk enn engelsk [28]. California har den største konsentrasjonen av både kinesisk-talende og vietnamesisk-talende i USA, og har kun færre spansk-talende enn i New Mexico [29]. I førkolumbisk tid var det snakket mer enn 100 indianerspråk i delstaten [30].

Religion[rediger | rediger kilde]

Den mest utbredte religionen i California er Den romersk-katolske kirke. I 2008 var 31 % av delstaten katolikker, 20 % protestanter, 2 % jøder, 2 % buddhister, 2 % mormoner, 1 % hinduer og mindre enn 0.5 % muslimer [31]. De første kirkene ble grunnlagt av spanske misjonærer på 1800-tallet. En undersøkelse av Pew Research Center i 2008 viste at California er mindre religiøs enn andre delstater i USA: 62 % av innbyggerne tror på gud (mot 71 % av alle amerikanere) og 48 % av innbyggerne mener religion er veldig viktig (mot 56 % av alle amerikanere) [32].

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kart over California (klikk for å forstørre).

California er den tredje største delstaten i USA i areal, kun mindre enn Texas og Alaska. California er 423,970 km2; for eksempel 1,3 ganger Norges areal, 1,2 ganger Storbritannias areal eller 1,1 ganger Tysklands areal. I sentrale deler av staten ligger Central Valley, som grenser til Sierra Nevada-fjellene i øst, Kaskadefjellene i nord, Tehachapifjellet i sør og Stillehavet i vest. Sierra Nevada (spansk for «snøfylt fjellkjede») inkluderer det høyeste punktet i Det kontinentale USA på 4,421 m. og utgjør den fysiske grensen mellom California og Nevada. Kjente områder i Sierra Nevada-fjellene er for eksempel Yosemite, Sequoia nasjonalpark og Tahoesjøen. Øst for Sierra Nevada ligger for eksempel Owens Valley og Monosjøen. Clear Lake i nord-vest er den nest største innsjøen, mens den største er Lake Tahoe. Saltsjøen er en større innenlands-innsjø i det Sørlige California. Sierra Nevada har for det meste et arktisk klima og har relativt mange isbreer, deriblant Palisade-isbreen, den sørligste isbreen i USA. 



45 prosent av delstatens areal er skog, som for det aller meste ligger i nordligere deler av staten [33]. I faktisk areal har California mer skog enn noen annen amerikansk delstat, med unntak av Alaska. Både Sonoraørkenen og Mojaveørkenen er store ørkener i sør-øst; nord-øst for Mojaveørkenen ligger Death Valley. Death Valley er det laveste punktet i Nord-Amerika og det varmeste stedet i verden. Mens det meste av Sør-California er ørkenlandskap med høye temperaturer, er det meste av Nord-California skoglandskap og har langt mer regn enn i sør. Sør-California får ferskvannet sitt fra Coloradoelven, som utgjør den fysiske grensen mot Arizona i sør-øst. Som en del av ildringen i Stillehavet er California utsatt for tsunamier, oversvømmelser, tørke, skogbrann og ikke minst jordskjelv.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Imperial Beach i San Diego fylke har i gjennomsnitt 323 soldager i året.
Sanddyner i Coloradoørkenen.

Klima[rediger | rediger kilde]

Det meste av delstaten har middelhavsklima med tørre og varme sommere, og milde vintere med noe regn. Hvor lenger innover i staten en kommer, jo varmere sommere og kaldere vintere. Områdene rundt kysten har som regel noe tåke. Mens det svært sjeldent regner i Sør-California, regner det relativt mye i Nord-California. Nordkysten har temperert klima og de høye fjellene har arktisk klima. Sør-California og Central Valley har middelhavsklima. Sør-østlige deler har ørkenklima. Den varmeste temperaturen registrert noensinne var i Death Valley den 10. juli 1913 på 57 °C. Den kaldeste temperaturen registrert i California var -43 °C i Boca i Sierra Nevada-fjellene i 1937.

Elver[rediger | rediger kilde]

Mount Whitney i Sierra Nevada er det høyeste fjellet i Det kontinentale USA.


Coloradoelven er Californias lengste elv, og skiller delstaten fra Arizona i sør-øst. Elva er mer enn 2330 km lang og renner helt fra Rocky Mountains i delstaten Colorado og ned til Californiahalvøya og ut i Californiabukta i Mexico. Sacramento er Californias nest lengste elv og renner gjennom Nord-California og ut i Stillehavet nord for Oakland. San Joaquin, Californias 3. lengste elv, renner fra Sierra Nevada-fjellene og ut i Stillehavet i nærheten av Oakland. Mange elver renner utfra Sacramento og San Joaquin, for eksempel Pet River (den 5. lengste), Tuolumne River og Feather River. Eel River ligger nord for San Francisco Bay Area og Salinas River ligger sør for bukta. Mojaveelven er hovedkilden for ferskvann i Mojaveørkenen og Santa Ana-elven er en viktig elv i Sør-California. Andre lange elver er for eksempel Klamath- og Trinity River langs nordkysten, sør for Del Norte County.

Fylker[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Californias fylker

California er delt inn i 58 fylker. Fylkene er ansvarlige for lokale tjenester som for eksempel politi innenfor deres grenser samt lokale domstoler. De første 27 fylkene ble opprettet i 1850, først 18, deretter 9 senere på året. Los Angeles fylke, med nesten ti millioner innbyggere, er det fylket som har flest innbyggere i hele USA. Det største fylket i Det kontinentale USA er San Bernardino fylke på 52,070 km2; San Bernardino er større enn ni amerikanske delstater i areal, og større enn land som for eksempel Danmark.

Byer[rediger | rediger kilde]

Los Angeles var den andre byen som ble grunnlagt i California; Pueblo de Los Angeles ble grunnlagt av spanjoler i 1781, 12 år etter de hadde grunnlagt San Diego. Nå er Los Angeles by USAs nest største og Los Angeles fylke er USAs mest folkerike.
Utdypende artikkel: Californias byer

Listen under viser de 20 største byene basert på folketall.

By Fylke Innbyggere
(2010)		 Areal
km2		 Grunnlagt
Los Angeles Los Angeles 3 792 621 1 213,8 1850
San Diego San Diego 1 301 617 842,2 1850
San Jose Santa Clara 945 942 457,2 1850
San Francisco San Francisco 805 235 121,4 1850
Fresno Fresno 494 665 290,0 1885
Sacramento Sacramento 466 488 253,6 1850
Long Beach Los Angeles 462 257 130,3 1897
Oakland Alameda 390 724 144,5 1852
Bakersfield Kern 347 483 368,2 1898
Anaheim Orange 336 265 129,1 1876
Santa Ana Orange 324 528 70,6 1886
Riverside Riverside 303 871 210,2 1883
Stockton San Joaquin 291 707 159,7 1850
Chula Vista San Diego 243 916 128,5 1911
Fremont Alameda 214 089 200,6 1956
Irvine Orange 212 375 171,2 1971
San Bernardino San Bernardino 209 924 153,3 1869
Modesto Stanislaus 201 165 95,5 1884
Oxnard Ventura 197 899 69,6 1903
Fontana San Bernardino 196 069 109,9 1952

Politikk[rediger | rediger kilde]

Fra California State Capitol i hovedstaden Sacramento styrer både senatorene, representantene og guvernøren.
Resultat av presidentvalg i California
År Republikansk Demokratisk
2012 37.12% 4,839,958 60.24% 7,854,285
2008 36.91% 5,011,781 60.94% 8,274,473
2004 44.36% 5,509,826 54.40% 6,745,485
2000 41.65% 4,567,429 53.45% 5,861,203
1996 38.21% 3,828,380 51.10% 5,119,835
1992 32.61% 3,630,574 46.01% 5,121,325
1988 51.13% 5,054,917 47.56% 4,702,233
1984 57.51% 5,467,009 41.27% 3,922,519
1980 52.69% 4,524,858 35.91% 3,083,661
1976 49.35% 3,882,244 47.57% 3,742,284
1972 55.01% 4,602,096 41.54% 3,475,847
1968 47.82% 3,467,664 44.74% 3,244,318
1964 40.79% 2,879,108 59.11% 4,171,877
1960 50.10% 3,259,722 49.55% 3,224,099
Resultat av guvernørvalg i California
År Republikansk Demokratisk
2010 40.9% 4,127,371 53.8% 5,428,458
2006 55.88% 4,850,157 38.91% 3,376,732
2003 61.99% 5,367,571 31.5% 2,724,874
2002 42.40% 3,169,801 47.26% 3,533,490
1998 38.38% 3,218,030 57.97% 4,860,702
1994 55.18% 4,781,766 40.62% 3,519,799
1990 49.25% 3,791,904 45.78% 3,525,197
1986 60.54% 4,505,601 37.38% 2,781,714
1982 49.28% 3,881,014 48.09% 3,787,669
1978 56.05% 3,878,812 36.50% 2,526,534
1974 50.11% 3,131,648 47.25% 2,952,954
1970 52.83% 3,439,174 45.14% 2,938,607
1966 57.65% 3,742,913 42.35% 2,749,174
1962 46.87% 2,740,351 51.94% 3,037,109

California styres gjennom maktfordelingsprinsippet og makten er fordelt over en guvernør, California State Legislator (Senatet og California State Assembly) og Californias høyesterett. Californias innbyggere er svært aktive gjennom et direkte demokrati og lokale valg. California State Legislature består av 40-delstatssenatorer og 80-representanter. Senatorene er valgt for fire år om gangen, mens representantene byttes ut annen hvert år. Dødsstraff er praktisert og California har flere på «death row» enn noen annen amerikansk delstat. Innbyggerne stemte for å beholde dødsstraff ved Proposition 34 i 2012 [34]. Antallet innsatte i fengsel vokste fra 25 000 i 1980 til 170 000 i 2007 [35]. Befolkningen i California er mer liberale enn gjennomsnitts amerikaneren. California var for eksempel den andre delstaten i USA som legaliserte abort. 

Delstaten har gått fra å være stabilt republikansk til å bli en av kjernestatene til Det demokratiske parti. I samtlige lokalvalg mellom 1899 og 1939 valgte delstaten republikanske guvernører, mens staten har som regel stemt demokratisk siden 1990-tallet. California har derimot hatt flere kjente republikanske guvernører, for eksempel Ronald Reagan og Arnold Schwarzenegger. De mest demokratiske områdene er lokalisert rundt San Francisco Bay Area og Los Angeles. De mest republikanske områdene er i Øst-California, Bakersfield, Ventura- og Orange County [36]. I 2012 var det nesten 24 millioner med stemmeberettigete i delstaten; 7.9 millioner er registrerte demokrater og 5.3 millioner er registrerte republikanere [37].

Nåværende guvernør er demokraten Jerry Brown, som 3. januar 2011 tok over for den moderate republikaneren Arnold Schwarzenegger, mest kjent for å spille hovedroller i actionfilmer som Terminator (hvilket har gitt ham det spøkefulle navnet «Governator»). Schwarzenegger ble valgt etter at demokratiske Gray Davis fikk sin periode avbrutt i en folkeavstemning grunnet beskyldninger om handlingslammelse i en kraftkrise, og store budsjettunderskudd.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

En typisk gate i Thousand Oaks, Ventura County.

Dersom California var et selvstendig land, ville det vært den åttende største økonomien i verden [38]. Californias bruttonasjonalprodukt er større enn alle verdens land, med unntak av USA, Kina, Japan, Tyskland, Frankrike, Brazil, Storbritannia og Italia. Bruttonasjonalproduktet i California er større enn for eksempel bruttonasjonalproduktet til Russland, India, Canada, Australia eller Spania [39]. California har den tredje høyeste arbeidsledigheten i USA på nesten 10 % i 2012 [40]. I 2008 eksporterte California varer for $144 milliarder, opp fra $134 milliarder i 2007 [41]. Høyteknologiske produkter står for mer enn 40 % av alt delstaten eksporterer. 

Jordbruk har i de seneste årene blitt en viktigere inntekt for delstaten; fra å gi $7.3 milliarder i 1974 til å gi mer enn $31 milliarder i 2004 [42]. I 2008 fantes det mer enn 81 500 gårdsbruk i California som ga fra seg mer enn $36.2 milliarder [43]. Ifølge det amerikanske Jordbruksdepartementet produserer California mest melk, mandler og druer [44]. BNP per innbygger i 2007 var $38 956, som var på 11. plass i USA [45]. Central Valley og San Joaquin-dalen er blant de fattigste regionene i USA, mens for eksempel Montecito, Beverly Hills og flere steder i Orange County er blant de rikeste områdene i USA [46]. I 2010 er det mer enn 663 000 amerikanske millionærer bosatt i delstaten, mer enn i noen annen amerikansk delstat [47].

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 1.700 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 4,9% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 12,7% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 38.956 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Dyre- og planteliv[rediger | rediger kilde]

Dyreliv

[rediger | rediger kilde]

Prærieulver holder til over hele California.

Dyr som finnes over det meste av California er for eksempel vaskebjørn, mår, stinkdyr, rødgaupe, oter, bever, hauk, firfisler, ugler, prærieulv, slanger, fjelløve, svartbjørn, rådyr og ekorn. Dyr som er mest utbredt i Sør-California er for eksempel ørkenskilpadde, paddeiguan, hare, pungrotte, ringhalekatt, klapperslanger, tarantella og skorpioner. Hadrurus arizonensis i Caraboctonidae-familien er Nord-Amerikas største skorpion og er utbredt i Sonoraørkenen i sør-øst. Sonoraørkenen har også flere arter av klapperslager (11) enn noe annet sted i verden [48]. Utbredte fugler i sør er kolibrier, tårnugler, vestgribber, gulhodetrupialer, krattmeis og brunpelikan, som er mest utbredt langs kysten.

Grå øyrev er en av tre dyrearter som kun finnes på Kanaløyene. Andre dyrearter som er utbredt på Kanaløyene er hvithodet havørn, gulflankedelfin, steinkobbe, kaliforniasjøløve, øynattøgle, tårnugle, amerikansk bison, fjellerke, prærielerketrupial, garibaldifisk og spekkhogger. Dyr som er mest utbredt i Nord-California er for eksempel mulhjort, trerev, fjelløve, wapiti, brunbjørn, jordekorn, fjellmår, snøskohare og tykkhornsau. Ifølge Bureau of Land Management i 2013 bor det også mer enn 1700 villhester i det nordlige California [49]. Mer enn 34 haiarter er observert langs kysten, deriblant hvithai og tigerhai [50]. Andre arter langs kysten inkluderer flere type delfiner, nordlig sjøelefant, nordlig pelssel og gråhval. 118 dyrearter er truet i California, deriblant San Joaquin-kitrev, beverekorn, San Clemente-spurv [51] og 11 sommerfugl-arter [52]. 



Planteliv[rediger | rediger kilde]



California har verdens største trær (mammuttre), verdens høyeste trær (kystsequoia) og verdens eldste trær (pinus longaeva)[53]. Plantelivet i sør består av utallige arter kaktus, prosopis-trær og yucca-planter. Kaliforniavalmue, den offisielle delstatsblomsten, er utbredt over det meste av staten. Plantelivet i nord består av blant annet redwoodtre, kjempesequoiatre, sukkerfuru, douglasgran, og forskjellige arter av både eik-, løv-, og furutrær. 



Transport

[rediger | rediger kilde]

Los Angeles internasjonale lufthavn (LAX) er USAs tredje største og verdens sjette største lufthavn.

Los Angeles International Airport (LAX) og San Francisco International Airport (SFO) er verdens 6. og 21. største flyplasser, og er de viktigste internasjonale flyplassene i delstaten. Det finnes også mer enn tusen andre mindre flyplasser i California. Den store båthavnen som kombinerer Port of Los Angeles og Long Beach er USAs største båthavn og står for en fjerdedel av båthandelen i USA. Båthavnen i Oakland er landets fjerde største og mottar skip fra over hele verden. California Highway Patrol er den største politienheten i USA og har mer enn 10 000 ansatte. California har flere biler enn noen annen stat, i begynnelsen av 2010 var det mer enn 26,5 millioner biler på veiene i delstaten [54]. Amtrak står for jernbanetrafikken, som er den travleste i landet med unntak av nordøstkorridoren. De planlegger også for tiden å legge en høyhastighetsbane mellom San Francisco og San Diego.

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Kjente band[rediger | rediger kilde]

The Eagles, Metallica, Guns'n Roses, Red Hot Chili Peppers, Creedence Clearwater Revival, Toto, No Doubt, Blink 182, The Doors, Lifehouse, Green Day, Black Eyed Peas, Van Halen, Queens of the Stone Age, The Calling, Counting Crows, Megadeth, Slayer, Faith No More, KoЯn, System of a Down, Train, Linkin Park, Avenged Sevenfold og Journey, Rage Against the Machine.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2001rank.html
  2. ^ Starr, Kevin (2007). California: A History. Modern Library Chronicles 23. Random House Digital, Inc. p. 13. ISBN 978-0-8129-7753-0.
  3. ^ http://www.lifeintheusa.com/food/vegetables.htm
  4. ^ http://seismo.berkeley.edu/outreach/faq.html
  5. ^ http://law.onecle.com/california/government/420.75.html
  6. ^ Starr, Kevin (2007). California: A History. Modern Library Chronicles 23. Random House Digital, Inc. p. 13. ISBN 978-0-8129-7753-0.
  7. ^ http://www.militarymuseum.org/MilitiaandIndians.html
  8. ^ http://www.parks.ca.gov/?page_id=458
  9. ^ http://www.sos.ca.gov/archives/
  10. ^ http://www.census.gov/history/www/through_the_decades/fast_facts/1870_fast_facts.html
  11. ^ Thomas J. Osborne (2012). Pacific Eldorado: A History of Greater California. John Wiley & Sons. p. 40. ISBN 1-118-29217-0
  12. ^ http://www.cabrillo.edu/~crsmith/anth6_americanperiod.html
  13. ^ http://www.cabrillo.edu/~crsmith/anth6_americanperiod.html
  14. ^ http://www.nps.gov/nr/travel/ca/intro.htm
  15. ^ Shepard Krech, III; J. R. McNeill; Carolyn Merchant (2004). Encyclopedia of world environmental history: O-Z, Index. Taylor & Francis Group. pp. 540–. ISBN 978-0-415-93734-4. Retrieved November 23, 2012.
  16. ^ http://www.nytimes.com/2009/04/17/travel/escapes/17Amer.html?pagewanted=1&_r=0
  17. ^ http://www.census.gov/popest/data/state/totals/2012/tables/NST-EST2012-01.csv
  18. ^ Barrett, Beth (September 19, 2003). "Baby Slump In L.A. County". Los Angeles Daily News (Los Angeles Newspaper Group). pp. N4. Retrieved December 26, 2009.
  19. ^ ”About Los Angeles County Department of Public Social Services". Los Angeles County Department of Public Social Services. December 2005. Retrieved December 26, 2009.
  20. ^ http://americanindiantah.com/lesson_plans/ml_indians_in_northern_california.html
  21. ^ http://www.cabrillo.edu/~crsmith/anth6_americanperiod.html
  22. ^ http://www.sacbee.com/2013/01/17/5120459/asian-immigrants-to-california.html
  23. ^ http://www.usc.edu/schools/price/research/popdynamics/pdf/2012_Lou-etal_Racially-Balanced-Cities.pdf
  24. ^ http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/graphic/2010/04/29/GR2010042904397.html?sid=ST2010042905051
  25. ^ http://www.businessweek.com/articles/2012-05-03/californias-illegal-immigrant-shortage
  26. ^ http://www.sfgate.com/news/article/Whites-in-state-below-the-replacement-level-3186119.php
  27. ^ http://www.cleveland.com/datacentral/index.ssf/2012/06/americas_under_age_1_populatio.html
  28. ^ http://www.mla.org/map_data
  29. ^ http://www.census.gov/hhes/socdemo/language/data/acs/ACS-12.pdf
  30. ^ http://www.census.gov/popest/data/state/totals/2012/tables/NST-EST2012-01.csv
  31. ^ http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/US-Israel/usjewpop.html
  32. ^ http://articles.latimes.com/2008/jun/24/local/me-faith24
  33. ^ http://anrcatalog.ucdavis.edu/pdf/8070.pdf
  34. ^ http://ballotpedia.org/California_Proposition_34,_the_End_the_Death_Penalty_Initiative_(2012)
  35. ^ http://usatoday30.usatoday.com/news/nation/2007-12-08-2244622424_x.htm
  36. ^ http://americancityandcounty.com/content/study-ranks-americas-most-liberal-and-conservative-cities
  37. ^ http://www.sos.ca.gov/elections/sov/2012-general/02-voter-reg-stats-by-county.pdf
  38. ^ https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2001rank.html
  39. ^ http://www.businessweek.com/ap/financialnews/D9JS1MLO0.htm
  40. ^ http://www.bls.gov/web/laus/laumstrk.htm
  41. ^ http://www.calchamber.com/international/trade/pages/tradestatistics.aspx
  42. ^ http://www.lao.ca.gov/2006/cal_facts/2006_calfacts_econ.htm
  43. ^ http://www.cdfa.ca.gov/statistics/
  44. ^ http://www.nass.usda.gov/Statistics_by_State/California/Publications/California_Ag_Statistics/Reports/2011cas-all.pdf
  45. ^ http://www.bea.gov/newsreleases/regional/spi/2007/spi0307.htm
  46. ^ http://www.centralvalleybusinesstimes.com/links/CRS%20San%20Joaquin%20Valley%20Report.pdf
  47. ^ Scott, Walter (May 2, 2010). "Personality Parade". Parade Magazine. p. 2.
  48. ^ http://wc.pima.edu/~bfiero/tucsonecol109/boxes/rattlesnake.htm
  49. ^ http://www.blm.gov/ca/st/en/prog/wild_horse_and_burro.html
  50. ^ http://www.sharkresearchcommittee.com/indigenous.htm
  51. ^ http://www.city-data.com/states/California-Flora-and-fauna.html
  52. ^ http://essig.berkeley.edu/endins/listed.htm
  53. ^ Colleges of agriculture at the land grant universities: a profile. National Research Council, Committee on the Future of the Colleges of Agriculture in the Land Grant University System / National Academies Press. ISBN 9780309052955.
  54. ^ http://dmv.ca.gov/about/profile/official.pdf
Stillehavet Oregon Oregon
Stillehavet Nevada Nevada
Arizona Arizona
   California    
Hawaii Hawaii / Stillehavet Baja California
Mexico Mexico
V • D • R
Fylker i delstaten California
California USA
V • D • R
Undernasjonale områder i USA
Delstater USA
Føderalt distrikt
Oversjøiske territorier
ISO 3166-2:US
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=California&oldid=13728293»