Det finnes flere typer RAM. Mest utbredt tidlig på 2000-tallet var DRAM (dynamisk RAM), som er rask og rimelig, men som krever at kondensatorene der dataene lagres må friskes opp flere hundre ganger per sekund. SRAM (statisk RAM) er raskere, fordi bitene lagres i flipflop-kretser i stedet for kondensatorer. Man kan følgelig alltid lese direkte, i stedet for å bruke tiden mellom to oppfriskninger. Ulempen ved SRAM er at minnekretsen er fysisk mye større enn en DRAM-krets med samme kapasitet.
Siden slutten av 1990-årene har SDRAM (synchronous DRAM) i stor utstrekning erstattet DRAM. Her er minnecellene fordelt på to blokker som oppfriskes slik at man alltid kan hente data fra en av blokkene. En senere modernisering av SDRAM er DDR-minne (double data rate), der data kan hentes to ganger per klokkeslag i stedet for én. En ytterligere forbedring er DDR2, der hastigheten økes ytterligere, blant annet gjennom avanserte teknikker for støyreduksjon i brikken.
De forskjellige RAM-teknologiene stiller forskjellige krav til blant annet strømforsyning. Det innebærer at minnemodulene for DRAM, SDRAM, DDR-SDRAM og DDR2-SDRAM har ulik fysisk utforming.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.